Jah, sånn kan man også starte en splitte ny blogg!

Åh...som jeg har gått og ruga på denna bloggen! Men, så har jeg jo egentlig ikke tid...og så ble idéen bare liggende. Men, NÅ nå var det på tide med en fresh start, og et nytt hjem for tanker og bilder. For, jeg har plenty av begge - særlig det siste, som jeg lissom aldri får vist til verden. 

Men, tilbake til Tenan da...I juni meldte jeg meg på nybegynnerkurs i CrossFit i Sandvika. Jeg tenkte - dette ser himla gøy ut, og sofapotet som jeg var visste jeg at det var på tide å begynne å bevege på skrotten igjen. Som tenkt som gjort. Plutselig en dag kom info om dette nybegynnerkurset seilende via facebookfeeden min, og jeg meldte meg på. Jeg hadde egentlig ikke PEILING på hva jeg gikk til, men at det så kult ut. Oh, boy hadde jeg rett i det! Det ER så gøy! Og jeg er dønn sliten etter hver eneste økt. (okeeei...hva har dette med Tena å gjøre da?)...jo, jeg kommer til det. Du skjønner, i CrossFit er det ofte mye hopping i øktene. Jeg har ikke kunnet turt å bedrive hoppeaktiviteter på nesten åtte år jeg, for etter en fødsel skjer det visst noe med en kvinne - uansett hvor mange knipeøvelser en gjør. Nå begynner du vel å skjønne tegninga...Tenan ble et slags sikkerhetsnett, sånn at jeg bare kan konsentrere meg og trene og hoppe i vei....en slags trygghet....

Så, mitt tips til andre soffapoteter der ute som er redd for hopping - det finnes en løsning (og des mer du hopper des mindre trenger du den etterhvert;).